"Den eneste ene" av Jørn Lier Horst

Bokens start begynner med at etterforsker William Wisting og hans kollega Nils Hammer skal se på en sak i skogen en plass. Man må være godt kjent for å kunne finne denne sletta midt i skogen. Den gamle mannen fører de frem de drøye 50 metrene bort fra veien til denne sletta. Skogen er vegg tett rundt de. Den gamle mannen bor like ved, og hadde hørt mange lyder fra sletta natten før. Han kalte bråket for «jamring.» Midt på sletta fant de et rektangulært hull, det lignet mer som en grav som var spadd opp. Den var så dyp at det som kom ned i graven, ville aldri komme seg opp igjen. De gikk bort til et furutre, det var tydlige spor i barken, sikkert etter et tau, som de så rester av. Den gamle mannen trodde det var noen som var blitt bundet fast, men hadde greid og slitt sund tauet og kommet seg løs. Alle tre trodde først det bare var fantestreker, men så kom de til å tenke på alle avisenes forsider om den savnede håndballjenta Kajsa Berg.

Det sies at Kajsa hadde forsvunnet sporløst på vei til treningssentret Spenst, på omtrent to minutters spasertur. William Wisting og Nils Hammer drar til leiligheten der Kajsa bodde. William Wisting spurte husverten Stig Myhre om spørsmål, og han la også merke til at han hadde nevøen Martin Ekdal på besøk. Men det var lite å få ut av Myhre.

Hjemme hadde Wisting det ikke fult så bra. Kona Ingrid hadde reist over grensen til Angola i Afrika. Det var som et ledd i et bidtandsprosjekt i samarbeid med Flyktningerådet hvor man distribuerte undervisningsmateriell og lærerveiledninger i flyktningsleirer. Dattra Line var svært opptatt av kriminalsaker, og jobbet ofte med slike ting. Sønnen Thomas er i Bardufoss på flygeskolen i forsvaret.

Mina Kopstad, Kristoffer Berven, Oddleif Hvarnes, Øyvind Hals, foreldrene til Kajsa, håndballvenninnene, trenere, oppmenn, dommere og andre som var bekjent av Kajsa måtte i avhør. Det virket som om alle som kjente henne hadde noe å skjule, og etterforskningen skal avdekke lag på lag av menneskelig ynkelighet og maktberuselse. Det er midt på dagen, men politiet blir likevel stående helt uten spor. Byen og distriktet er i lengre tid blitt hjemsøkt av en innbruddsbølge. Det bryter ut skogbrann, og under slukkingen finner man liket av en mann bundet til et tre, og en død katt med avskårne forpoter. Så varsler hytteeieren at graven han fant, er blitt tatt i bruk. «Grav, da,» ba Wisting til Hammer. Det første som kom til syne var et menneskets rygg. Mennesket hadde på seg en treningsjakke, den va tilsmurt av skitt, men Larvik-logoen lyste mot dem. De hadde funnet Kajsa Berg.

Dag etter dag går, uten nye spor, og uten at Ingrid ringer. En mann med svarte klær og en hvit krage kom inn på kontoret til Wisting. Wisting visste hvem han var. Han kom med dårlige nyheter. Kona Ingrid hadde omkommet i en bilulykke i nærheten av en by som heter Menongue.