"En jeans og fire jenter." av Ann Brashares.

Referat:

Ville, ustoppelige Bridget. Sky og vakre Lena. Opprørske Tibby og Carmen, den forståelsesfulle. Sammen var de nesten som ett.

De ”møtte” hverandre før de ble født. Mødrene deres gikk på aerobics for gravide. De hadde ikke noe felles, bortsett fra samme termin. De ble kalt, septembergruppa.

Det hele begynte med at de skulle for første gang tilbringe sommeren hver for seg. I en billigbutikk finner de fire jentene noen jeans som sitter som støpt på alle fire, noe som med tanke på deres ulike fasong må tilsi at den er magisk. Til tross for at de er milevis fra hverandre, bestemmer de seg for å bruke buksen til å holde kontakten i løpet av de neste månedene. De lager regler for søsterskapet hver av jentene får ha buksene i en uke hver.

Hovedpersonene:

Carmen Lowell.

Carmen er halvt spansk. Hun har brunt, krøllet hår og litt lubben av seg.

Hun skal å besøke faren sin som bor i South Carolina. Der får hun seg en kraftig overraskelse. Al, pappaen til Carmen, har fått seg ny dame og skal gifte seg iløpet av sommerferien. Hun har to ungdommer på Carmen sin alder og det liker ikke Carmen. Faren til Carmen har forandret seg enormt, hun kjenner han nesten ikke igjen.

Carmen liker ikke å være der, hun føler seg ikke hjemme. Hun blir helt utstøtt.

Hun rømmer hjem til mora igjen. Hjemme treffer hun Tibby. Hun overtaler Carmen til å ringe faren hennes og si hva som plager henne.

Tabitha "Tibby" Tomko-Rollins.

Tibby har brunt hår med lilla striper. Hun liker piercinger og er ganske negativ

Hun blir hjemme i ferien. Hun skal lage en dokumentarfilm om “tapere”. Tibby skal også jobbe på supermarkede i sommer for å få råd til billappen. En dag blir hun kjent med en 12 år gammel jente kallt Bailey. Bailey bestemmer seg for å være med å lage denne filmen, men det liker ikke Tibby. En dag Tibby og Bailey skulle møtes for å filme møtte ikke Bailey opp. Hun hadde blitt innlagt på sykehuset for hun led av sykdommen leukemi. Hun har ikke lang leve tid igjen så Tibby tilbringer de siste dagene sammen med Bailey. Hun dør til slutt og Tibby tar det roligt men smertefullt.

Carmen rømte jo hjem, så Tibby får mye trøst av henne.

Lena Kaligaris

Lena er halvt gresk. Hun har mellomlangt, brunt hår og brune øyne. Hun er veldig skjenert og er svært tynn.

Hun skal til Hellas for å besøke besteforeldrene sine. En dag når hun sitter ved havna å tegner får hun øye på en gutt i en av båtene. Hun faller i vannet og buksa blir hengt fast i en jærnstang i vannet. Gutten hopper ut i vannet for å redde henne. De blir kjent og gutten heter Kostos. Når besteforeldrene får vite om at de er venner blir de rasende. Det er en skam for familien sier de. Grunnen er at besteforeldrene til Lena og besteforeldrene til Kostos er erkefiender, de krangler om penger og fisk. Lena får mot i seg til slutt og sier til besteforeldrene sine at hun elsker Kostos. De blir kjærester og Lena blir forandret til et bedre menneske.

Bridget Vreeland

Bridget blir kallt Bee. Hun har langt, blondt hår og blåe øyne. Bee ligner på en supermodell. Hun har nettopp mista mora si, men holder motet oppe.

Bee skal på fotballeir i Baja California. Hun blir forelsket i en av trenerne, noe som er forbudt. Han heter Eric og han blir også forelsket i Bee. Hun sniker seg ut om natten for å treffe han og de gjør ting som ikke andre burde få vite om.

Bee elsker fotball og er stjerna på hele leiren. Ferien blir ikke helt som Bee forventet, men hun lærer mye og får en minnerik opplevelse.

Hva jeg synes om boka:

Jeg synes at denne boka passer perfekt til ungdomsjenter. Den handler jo om hvordan de forandrer seg i løpet av sommeren og hvordan det skjer. Boka er en fantastisk ungdomsbok med alle problemene en ungdom kan ha i dag. Fra latter til sorg. Jeg fant fort ut hvem som var min favorittrollefigur, så av og til ble det litt kjedelig og se og høre om de andre tre. Men ellers er det en utmerket bok for ungdommen i dag. Min favoritt bok.

Sitat:

Jeg kunne si at buksene forandret alt denne sommeren. Men i ettertid ser jeg at livene våre ble forandret fordi de måtte det. Og buksenes magi besto i at de var vitne til alt dette, og at de knyttet oss sammen i en tid da ingen ting lenger var som før. For noen ting ville aldri bli som før. Men uansett hvilke egne veier vi gikk, visste vi at vi alltid ville finne tilbake til hverandre, og det var betryggende. For oss. For det vi var, det vi er og det vi skal bli. For buksene. Og søsterskapet. For dette øyeblikket og resten av livet. Sammen og hver for oss.